Whoopwhoop!

Tre uker har gått, tre uker igjen.
Førti spenn, tre helger, femten arbeidsdager.
Dette kan bli spennende.

Heldigvis er det gratis å spille ps3 og kose på kjæresten sin, men litt kjipt å måtte si nei til absolutt alt, og å måtte sitte inne hver gang noe skjer. Kaffe ute? Nopes, den koster noenogtyve penger, og det har man ikke..

Ender vel opp med at jeg må selge ræva mi.. Eller noe.

Blæ

Damen har det fælt, jeg gjør ting verre..

Tror nesten jeg må lese meg litt opp på emnet eller noe.

Hello world!

Standard ting å kalle bloggen sin, eller hur?
Uansett: SYTEALERT!
Dette er en ren og skjær utløpsblogg for de gangene hodet sier pfzt! og tuller det til litt.
Såeh:

Let'sa go!

HVORFOR reagerer jeg som jeg gjør?
Satt opp til Y og så anime, gøy som faen.
Plutselig ringer frøkna og sier "jeg skal raide litt med S og S og etterpå skal vi ha putekrig, så jeg lurer på om jeg crasher her."
PFZT!

punkt 1: S (ikke S, men S) har tidligere prøvd å få damen til å flytte oppover hit til trivelige trøndelag, hun har også prøvd å få henne til å være med henne. (som i sex, forhold, whatever).
Jeg mener, ikke noe i mot det, men når damen skal raide, HA PUTEKRIG! og ligge over, da blir det noe annet.
I allefall siden damen min senest i går sa hvor mye hun hater putekrig. Avskyr det.
Og siden en av de største problemene med å bli sammen med meg var at hun måtte slutte å ha seg med jenter.
Jeg stoler på henne, jeg gjør det. Men hjernen min sa som sagt PFZT! og der var det gjort. Paranoia, angst for å miste henne, angst for å måtte være alene, pfzt! på at hun ikke kommer hjem før laaaaaaaaaaangt på dag i morgen.
Ringe meg skulle hun gjøre når hun var ferdig med raid. Det er snart fire timer siden. HVA SKJER?
Noia 2010 anyone?
Har jeg gitt HENNE et angstanfall igjen? Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, hva som trigger henne. Jeg er vel bare ett stykk crap kjæreste som gjør mye rett, men akk så mye feil og får henne til å få PFZT! i sin hjerne.
Blæ, rambling on and on. WHOOPIE!
Jeg savner plutselig kjæresten min intenst, kaldsvettinga har heldigvis gitt seg, og hodepinen er på vei bort, men den ekle, gnagende, bitende og skrikende følelsen i magen er der fortsatt. Og der blir den til jeg får høre stemmen hennes igjen.

Hva skjer egentlig? Jeg har aldri hatt problemer med huet mitt før, aldri hatt slike panikkreaksjoner.
Greit nok at jeg aldri har vært Herr Stabil, men så fuckings ustabil? Djeeezus, noen ganger får jeg meg selv til å bli oppgitt, og dette er en av de gangene.

BLUBLÆMØØØØØØØØØØØØØØ sa jeg. Og mente det med hele mitt hjerte.

Sove? Ikke faen, det går ikke. HVORFOR skal hun sove over plutselig når hun er en ti minutters gåtur unna? Hvorfor? Why? Wai? Kvifør og varför?
Håper virkelig ikke det er jeg som er fæl, isåfall må hun si det til meg så jeg kan slutte med.. whatever det er som er problemet.

Sorry little fucker are'nt I?